Det er vår i lufta. Det er snø på fjellet. Det er tørt i skogen. I Sogndal er det to årstider i en. Fuglene lever på utpust og kvitrer i dur.
Lørdag 4. mai var det nysnø å spore i Sogndalsdalen. I løpet av et par-tre dagers tid dumpet det en liten halvmeter. Nei, snøen var ikke knusktørr, og nei det var ikke lenger tørt i skogen på Kaupanger, men hvor kresen skal man egentlig tillate seg å være 4. mai?
Tirsdag 7. mai var det atter en gang tørt i skogen. Skiene var allerede i ferd med toppstøtet opp på hylla. Marta Lidstöm, som desverre er ute med kneskade (god bedring) lånte bort sykkelen. Bård hadde startet sykkelsesongen for flere uker siden og syklet regelrett fletta av meg. Jeg slo meg til ro, bak kamera, og fremleide sykkelen til alltid kvikke HP Bakke, som satt værfast på Sogndal Lodge i påvente av stor sol i dalen. Onsdag.
Det er 8. mai, det er frigjøringsdag og det er tid for High Camp. Skiene ble brått og brutalt vekt fra sommerdvalen, det var kanskje like så greit, 4. mai ble ikke årets siste pudderdag. Sammen med Erling og Henning ble det lørdagstur til Sør-renna på Soleibotntind, 20 cm vestlandspudder. Det var nok årets siste. Filmen fra renna får du ikke her, men sjekk ut den magiske filmen fra High Camp Turtagrø.
Dette blir siste EpåG før sommeren. EpåG #10 er «in the making», 9‘ern har desverre blitt borte. Asfaltsesongen er kort, selv om dagene er lange i midtnattsolens konkursslåtte rike, Målselv.
AktivBlogg - MagnusDavidsen 