EpåG Sesong 2: Episode #8 Våryr

 

Det er vår i lufta. Det er snø på fjellet. Det er tørt i skogen. I Sogndal er det to årstider i en. Fuglene lever på utpust og kvitrer i dur.

 

Lørdag 4. mai var det nysnø å spore i Sogndalsdalen. I løpet av et par-tre dagers tid dumpet det en liten halvmeter. Nei, snøen var ikke knusktørr, og nei det var ikke lenger tørt i skogen på Kaupanger, men hvor kresen skal man egentlig tillate seg å være 4. mai?

Tirsdag 7. mai var det atter en gang tørt i skogen. Skiene var allerede i ferd med toppstøtet opp på hylla. Marta Lidstöm, som desverre er ute med kneskade (god bedring) lånte bort sykkelen. Bård hadde startet sykkelsesongen for flere uker siden og syklet regelrett fletta av meg. Jeg slo meg til ro, bak kamera, og fremleide sykkelen til alltid kvikke HP Bakke, som satt værfast på Sogndal Lodge i påvente av stor sol i dalen. Onsdag.

Det er 8. mai, det er frigjøringsdag og det er tid for High Camp. Skiene ble brått og brutalt vekt fra sommerdvalen, det var kanskje like så greit, 4. mai ble ikke årets siste pudderdag. Sammen med Erling og Henning ble det lørdagstur til Sør-renna på Soleibotntind, 20 cm vestlandspudder. Det var nok årets siste. Filmen fra renna får du ikke her, men sjekk ut den magiske filmen fra High Camp Turtagrø.

Dette blir siste EpåG før sommeren. EpåG #10 er «in the making», 9‘ern har desverre blitt borte. Asfaltsesongen er kort, selv om dagene er lange i midtnattsolens konkursslåtte rike, Målselv.

 

 

Gallery

EpåG Sesong 2: Episode #7 Lofoten

 

Karmakvota er atter en gang tom. EpåGs årlige Lofottur fikk en pangstart. I løpet av påskeuken snødde øyriket bokstavlig talt ned. Med faregrad 4 og ustabile forhold, så det hele temmelig mørkt ut, helt til værgudene forbarmet seg over oss og sendte skyene til havs.

Vi sjekket inn på Vestfjord, EpåGs andre hjem, og fant frem kartet!

Med rolig vær og skyfri himmel stabiliserte snøen seg, så raskt som den bare gjør i Lofoten. Det er uvanlig mye snø langt ute i år. Vi nyttet anledningen og kjørte til Yttersand på Moskenesøya. Fjellet Yttersandheia har visstnok registrert førstenedkjøring, med snøfylt søppelsekk, en gang på tidlig 80-tall og har siden sjelden sett skikjørere.

Det blir seint mørkt i april. Vikten utenfor Flakstad har fet vestvendt skikjøring, og egner seg særs godt for en kveldstur. Den lokale helten, en sliten fisker med et avbalansert, men åpenbart negativt forhold til oljeboring, har etter egen, mer eller midre troverdige, forklaring sprunget fra Vikten til Napp, tvers over «halvøya», på under en time, og det i slitte gummistøvler.

Den tørre snøen finner man lenger inn i landet. Vi fant trivsel og velvære i Laukvik og brukte mange dager på Rundfjellet og Matmora. Begge er flotte topper, med variert skikjøring, storslagen utsikt og null anmarsj.

Topptursesongen i Lofoten ser ut til å bli lang i år…

EpåG Sesong 2: Episode #6 Sogndal

 

EpåG: I påska blir det kø på fjellet, det blir kø på tur til fjellet, det blir heiskortkø og pilskø, og det blir NM i skitråkking ved 8‘ern i Hemsedal. Tidsklemma har inntatt den norske fjellheimen.

Ekornes har stressless. Den gjevne nordmann har for lengst kommet på bedre tanker og kastet herligheten så langt en kontormedarbeider med daglig-leder-ambisjoner, musearm og stresshodepine kan klare. Når guds enbårne er bønnhørlig feiret og korsfestet, tar han, i motsetning til alle oss andre, raskeste veg hjem og forlater fjellheimen i kjent stil. Vi andre tar oss en fest for femte dag på rad før vi atter en gang skal få gjøre det vi alle liker best. Ja, vi elsker!Det er kø hjem fra fjellet, og det er inn med kø, selv ute.

Med formaninger om en køfri påske tar EpåG påskeferie!

Magnus DavidsenEpåG-sjef

EpåG Sesong 2: Episode #5 Sv8s

 

Det er noe eget med å bo i bag. Det er trangt, ja nærmest på grensen til det klaustrofobiske, å ligge der, klemt mellom en tynnslitt t-skjorte, skisokker som lengter etter et varmt bad med Omo Color, og ullundertøy, huff.

En ferdig pakket rullebag begynner sitt liv riktig så staslig. Stolt og fornøyd, nærmest struttende triller rullebaggen ut i det ukjente. Det lukter friskt av Milo, dunjakken er kvikk og spenstig, og det er brettekanter så langt øye kan se. Det skal sies at det finnes ulike arter av rullebagger, alle med sine særegenhet (det finnes eksemplarer også uten brettekant). Likevel, felles for alle rullebagger er deres korte og brutale livssyklus.

Det har seg nemlig sånn at en nypakket rullebagg trives aller best nettopp som det, nypakket. Etter en ukes tid, en håndfull motellbesøk, mer enn en håndfull skidager og en fuktig aften på et innrøkt utested, med tåke så tykk at Holmenkoll-tåka blekner og blåser til havs i ren og skjær skam og forlegenhet, sliter rullebaggen med depresjoner. Ute på reise er det langt hjem og gode råd blir fort for dyre, i allefall for en blakk og skitten rullebag. De har ikke annet valg enn å leve plagene helt til hjulene igjen kan trille fritt i hjemlige omgivelser og de blir fritatt fra pinen, tømt og forlatt.

EpåG-hjulene triller hjem

13 timer i en illsint Hi Ace, 3 timer og 45 minutter med illsinte danske småbarn, det ser ut til at sesongens utenlandsopphold er over. Rullebaggen aner håp, men gruer seg samtidig til et liv i mørke.Vi har forlatt moguls og en sliten chevy i Canada, mildvær i Mt. Baker, sol og påskestemning i alpene til fordel for enfelts motorveg, kolonnekjøring, klesvask, kjættsu’up og et smått optimistisk værvarsel i Norge.

EpåG Sesong 2: Episode #4 Deutschland

 

4×4 kan fort bli til 2

Canadaturen fikk en brå slutt en plass mellom en røket bensinpumpe, 4×4 som ble til 2×2 og et ublidt møte med kanadiske heiskortpriser.

Vi har flyttet til alpene, Deutschland Deutschland! Matbonanzaen fortsetter, ukas mattips er Harthoffelplatte – banansplitt til dessert, selvsagt.

Det schogga! Denne episoden av EpåG er invadert av vagværer, myteomspunnende skapninger, fostret på H-melk og fløythe. Etter sigende er det bare et fåtall heldige av dem som har kjørt annet enn skare og drittføre. Disse få blir ofte uthengt, i et virvarr av u-stemte H-er, hyttende never og kvasse pekefingre, av sine sambygdinger som ikke enda tatt steget ut i det ukjente.

Gapestokken står klar karra, lykke til på hjemreisen!

EpåG Sesong 2: Episode #3 Baker

 

Alle vet at Ragnar Tøndel er en bereist mann, men har han virkelig syklet rundt på K2-sykkel i Chamo med VIP-kort på innerlomma? Og, viktigst av alt; har Ragnar spydd av Amerikansk tyggetobakk i en badestamp i Mt. Baker? Vi er på Chair9, siste stopp før Mt. Baker. Det snør ute, vi spiser pepperonipizza, inne. Det serveres øl og røverhistorier om Norske telemarkshelter, på tokt i det store utland, i skjønn forening.

Chair9 og Blue Lodge kan anbefales på det varmeste, her får du rom for 99 dollarsj, pizza for 15 og en legendarisk tallerken med Ribbs, som gjerne kombineres med kyllingvinger til forrett, og en Pitcher til dessert, for den ultimate ut-av-deg-sjæl-opplevelsen.

Det snør i Mt. Baker, igjen. Vi er ute og jubelen sitter løst. Alt er lett tilgjengelig fra heisen, og alt, det er ganske mye det.I Mt. Baker er det vanskelig å kjede seg, samme hvor fulle lommene er av salt. Det er uendelige muligheter for leken skogskjøring og få fallgruver.

Det er en liten verden, og man slipper ikke unna nordmenn noen plasser.. Takk til Martin, Petter, Stian, Jørgen og co for stødig guiding, redbull, bilsalghjelp, pirat-taxi, sofa, pizza, hockeymatch, pils og generell trivsel og velvære. Dåkk har overfylte karmakvote heile gjengen!

EpåG Sesong 2: Episode #2 Ventetid

 

Dag 8: Vi er ute på tynn is, tynn is, ute, nærmest på et løfte om minusgrader (A.D.). «Canada 2013» har startet, i motbakke, på glatt føre, uten grøftelys og spylervæske og med dårlige pussere. Fremtiden er vanskelig å få øye på gjennom saltlaken på frontruta.

Dag 2: «It’s runs like a tank. If you guys are planning on traveling, this is the car that’ll take you there.»

Vår planlagte (i siste liten, selvsagt) roadtrip rundt Interior BC og Alberta har vært et lite kapittel for seg selv. Sjeldent har vi kjørt, eller sett, så mye moguls. Passelig frustrerte må vi innse at turen, hittil, har vært særs lite produktiv.

Vi begynte i Vancouver med kurs mot Revelstoke, konstaterte raskt at hypen her må skyldes noe annet enn det heisnære området. Hoppet i bilen, endte opp i Kicking Horse. Veldig bra terreng, men kuleløype her også. Spiste Sub på Subway og ble lurt til Lake Louise. Videre til Banff – Hot Springs, ahh. Fernie er først og fremst kontraster, og, for alle som lurer, det er jævlig langt til Whistler. Kanskje i lengste laget for en Chevvy fra 95.

EpåG Sesong 2: Episode #1 Mørketid

 

Snøen kom tidlig til Nord-Norge i år. Det så lyst ut, alt lå til rette for en kanonbra førjulssesong i Tamokdalen, dalen over alle daler. Planer om skikjøring i måneskinn, grytidlige morgener med nykokt kaffe og snus under leppa kom som julekvelden på kjerringa.

Full av optimisme og fortsatt ikledd skitne skiklær, som definitivt burde vært vasket etter en svett topptursesong, møtte vi sydausten i døra, fortsatt optimistisk. Russevarme kalles det, om sommeren.. Siden begynnelsen av november har det vært, som Gislefoss sier, pent vintervær. Knusktørt og kaldt. Man skal ikke klage, men av og til får man veldig lyst.

Heldigvis fikk vi tre-fire bra oktober-dager i Tamokdalen før russerne kom.

God jul!